Nødnett

Grenseoverskridende kommunikasjon (ISI)

Det norsk-svenske ISI-prosjektet (Inter System Interface) er et utviklingssamarbeid mellom Norge og Sverige som forener Nødnett og Rakel. 

Hovedmålet er å sikre en effektiv og brukervennlig kommunikasjon over grensen, samt ved innsatser og oppdrag i hverandres land. Grenseoverskridende skal på denne måten gjøres enklere. Prosjektet varer i tre år og setter fokus på både metoder og teknikk. Det  avsluttes med en større, felles øvelse høsten 2016. ISI fokuserer på praktisk bruk og arbeidet skjer først og fremst i tre arbeidsgrupper med både svenske og norske representanter fra helse, politiet og brann- og redningstjenesten. I prosjektet finnes det også en teknisk utviklingsgruppe. ISI er sterkt knyttet til, og en viktig del av, EUs motsvarende prosjekt ISITEP (Inter System Interoperability for Tetra and TetraPol Networks) som foregår parallelt.

 

Mer informasjon om prosjektet og arbeidsgrupper finnes i margen på venstre side.

 

Les mer om Rakel på Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) sine nettsider.

Visste du at...

  • Personvernet styrkes av Nødnett gjennom avlyttingssikret nett.
  • TETRA er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon i Europa, og våre naboland Danmark, Finland og Sverige baserer sin nødkommunikasjon på TETRA-samband.
  • Nødnett åpner for internasjonalt samarbeid og samhandling på tvers av landegrenser.
  • Nødnett gir økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell, og bidrar til et tryggere og mer robust samfunn.
  • Bruk av Nødnett bidrar til styrket beredskap og mer effektiv krisehåndtering.
  • Hva er ISI?

    Nor-Swe ISI (Inter System Interface) er navnet på utviklingssamarbeidet mellom Norge og Sverige som forener Nødnett og Rakel (svenskenes nødnett).

    Sammenkoblingen av de to landenes nødnett gjør at brukere fra politi, brannvesen, helsetjenesten og andre aktører i begge land får mulighet å ta med seg radioterminalen ved innsats i nabolandet og kommunisere sømløst i felles talegrupper. 

    Norge og Sverige er de første landene i verden som kobler sammen sine TETRA-nett. Mange land i Europa har nødnett basert på TETRA-teknologi, men ingen av landene har frem til nå utviklet muligheten som ligger i teknologien til å kommunisere på tvers av landegrensene.

    Flere spørsmål og svar om ISI finner du her. 

  • Kan vanlige mobiltelefoner brukes i Nødnett?

    Nei. Nødnett og radioterminalene til bruk i Nødnett har en annen radioteknologi enn mobiltelefoner.

    Samtidig må alle radioterminaler som brukes for å kommunisere i Nødnett være forhåndsgodkjente og programmert for bruk i Nødnett.

    Nødnett-terminaler kan etter avtale kommunisere ut på det offentlige telenettet via en telefonigateway. Dette gjør at terminalen kan ringe eller motta samtaler direkte fra telenettet. Du kan med andre ord ha en samtale mellom en Nødnett-terminal og en vanlig mobiltelefon. Dette gjelder kun en-til-en samtaler, ikke gruppesamtaler i Nødnett.

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tester nå ut applikasjonen WAVE som gir personell uten tilgang til en Nødnett-terminal mulighet til å kommunisere med utvalgte talegrupper i Nødnett med vanlig mobiltelefon eller nettbrett. Tjenesten kan benyttes uavhengig av hvor du er i verden, så lenge du har nettilgang.  Du må imidlertid være forhåndsklarert for de aktuelle talegruppene du skal kommunisere i.

  • Hvilke muligheter gir Nødnett for overføring av data?

    Nødnett gir mulighet for å overføre tekstmeldinger med tjenesten som i TETRA kalles SDS (Short Data Service). Denne tjenesten minner mye om SMS i mobilnettene, men overføringen skjer typisk mye raskere i TETRA.

    Nødnett har også pakkedata-tjenester tilsvarende GPRS. Overalt i Nødnett har man tilgang til såkalt MSPD (Multislot Packet Data), som gir hastigheter på inntil 12-13 kbit/s.

    Databærertjenestene i Nødnett har samme høye grad av sikkerhet og robusthet/tilgjengelighet som for de øvrige tjenestene i Nødnett. Nødnett gjør det dermed mulig å overføre data på en trygg og sikker måte, upåvirket av de feil eller kø-problemer som tidvis oppstår i kommersielle mobilnett.

  • Hva er SCADA?

    SCADA står for Supervisory Control And Data Acquisition, og er et begrep som ofte brukes om datasystemer som overvåker og styrer eller kontrollerer en industriell prosess.

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tilbyr datatjenestene i Nødnett som kommunikasjonskanal for SCADA-løsninger. Dette kan eksempelvis være overvåkning og kontroll av infrastruktur som distribusjonsnett for strøm, trafikksignalsystemer, gasslinjer og vannverk. 

  • Hva er WAVE?

    WAVE er en applikasjon som gjør det mulig å delta i talegrupper i Nødnett med vanlige nettbrett og smarttelefoner.

    Det betyr at personell uten tilgang til Nødnett-terminaler kan kommunisere med utvalgte personer og talegrupper i Nødnett ved å bruke en spesiell applikasjon på mobiltelefonen eller nettbrettet. Tjenesten kan benyttes uavhengig av hvor du er i verden, så lenge du har nettilgang.  Du må imidlertid være forhåndsklarert for å være med i de aktuelle talegruppene du skal kommunisere i.

    WAVE er foreløpig i en testfase internt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.  

  • Kva med Nødnett i tunnelar?

    Nødnett gir auka beredskap i Noreg, også i vegtunnelar. Det er betydeleg fleire vegtunnelar i Noreg som får tilgang til nødkommunikasjon etter innføringa av Nødnett, enn det som var tilfellet før.

    Det skal bygges Nødnett-dekning i vegtunnelar som allereie har samband frå ein eller fleire av nødetatene fra tidligere. I tillegg skal det etableres dekning i tunnaler som er lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk over 5000. 
     
    Les meir om dekning i tunnelar. 

  • Korleis er radiodekninga i Nødnett?

    Nødnett har:

    • Dekning på omlag 86 % av flatearealet i Fastlands-Noreg, noko som tilsvarar nær 100 % av befolkninga.
    • Dekning for handhaldne radioar langs riks- og fylkesvegar. 
    • Styrka dekning i 5 kilometer radius rundt alle brannstasjoner.
    • 100 % dekning for helikopter som flyg i høgde på om lag 5000 fot.
    • Dekning i over 320 tunnelar.
    • Det er i tillegg 7 mobile basestasjonar til bruk i til dømes fjellheimen, kor det typisk ikkje vil vere fast dekning.

    Det å sikre dekning er ein omfattande og tidkrevjande prosess. Det krev ikkje berre god planlegging, men også justeringar etter både målingar og erfaring med bruk av nettet. 

    Les meir om dekning i Nødnett. 

  • Korleis er innandørsdekninga i Nødnett?

    I tillegg til god utandørsdekning, som ligg til grunn for utbygginga av Nødnett, er signalstyrka i byar og tettstader forsterka for å auke sannsynlegheita for god innandørsdekning.

    Det er òg større feltstyrke innanfor ein radius av 5 kilometer rundt brannstasjonar.

    Garanti for innandørsdekning alle stader er ikkje mogleg, så trass i desse tiltaka vil brukarar av Nødnett kunne oppleve at ein inne i m.a. tung bygningsmasse og underjordiske anlegg ikkje vil ha dekning. Nokre stader blir det gjort spesielle tilpassingar i form av innandørsanlegg, og det er peika ut prioriterte objekt, t.d.: AMK-sentralar, akuttmottak, legevaktsentralar, politistasjonar og brannstasjonar.

    Les meir om innandørsdekning her. 

  • Kva reservestraum blir Nødnett bygd med?

    Nødnett har meir naudstraum enn dei vanlege mobilnetta, og naudstraumkapasiteten er betra samanlikna med det som opphavleg stod i kontrakten for Nødnett.

    Ingen basestasjonar i Nødnett har mindre enn 8 timar backup, medan 15 prosent av basestasjonane har 48 timar og 8 prosent har 20 timar naudstraum.

    Meir om robustheit i Nødnett. 

  • Hva kostet det å bygge Nødnett?

    I desember 2015 markerte vi at landsdekkende utbygging av Nødnett var ferdig. Hva kostet det?

    Per februar 2017 beregnes det at utbyggingen av et landsdekkende Nødnett (trinn 1 og 2) blir realisert med en sluttkostnad mellom 5 726 mill. kroner og 6 560 mill. kroner.

    Du kan lese mer om dette og de siste oppdaterte tallene her. 

1.0.170.679