Nødnett

Kontrollrom

Kontrollrom, kommunikasjonssentral, driftssentral eller operasjonssentral er alle uttrykk for det som er virksomhetens senter for å overvåke og styre driften av sentrale ressurser og prosesser. Et kontrollrom har gjerne døgnkontinuerlig bemanning, og tilgangen til kontrollrommet er strengt regulert.

Enkelte kunder som alt bruker eller skal ta i bruk Nødnett vil sannsynligvis ønske å knytte sitt kontrollrom til Nødnett. Dette gjør det mulig å ha oversikt over og kommunisere med radioterminalbrukere eller kommunisere med og styre utstyr over Nødnett fra kontrollrommet.


Nødnettkunder, bortsett fra nødetatene, er selv ansvarlige for å anskaffe og tilpasse kontrollromsløsningen sin til Nødnett. Dette er for å sikre at kontrollromsløsningen møter kundens egne spesifikke behov. DSB tilbyr et standard grensesnitt for Nødnett til kontrollromsløsninger, slik at kunder står fritt til å velge sin foretrukne leverandør. Les mer om kontrollromstilknytning her.


Nødetatene har fått levert kommunikasjonssentralløsninger til bruk med Nødnett i forbindelse med Nødnettutbyggingen. Les mer om nødetatenes kommunikasjonssentraler her

Visste du at...

  • Nødnett er robust og fungerer uavhengig av kommersielle mobilnett.
  • Nødnett bidrar til at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav.
  • Nødnett gir økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell, og bidra til et tryggere og mer robust samfunn.
  • Nødnett har høyere kapasitet, bedre dekning og bedre talekvalitet enn analoge systemer, samt døgnkontinuerlig drift og overvåkning.
  • Nødnett innebærer en overgang fra gammel, analog radioteknologi til en digital løsning med utvidet funksjonalitet, bedre talelyd og avlytningssikret kommunikasjon.
  • Korleis fungerar Nødnett?

    Nødnett er namnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetatane i Noreg.

    Når uhellet er ute, ringer innbyggjarane til det aktuelle nødnummeret (110 for brann, 112 for politi og 113 for ambulanse). Nødsamtalen kjem fram til ein av etatane sine kommunikasjonssentralar. Nødnett-utstyret set kommunikasjonssentralen i stand til å kommunisere både over Nødnett og over telefonnettet. På denne måten kan sentralen varsle naudsynte ressursar, dei andre etatane og koordinere utrykking.

    Nødnett gjev nødetatane og andre beredskapsbrukara moglegheit til å kommunisere saumlaust på tvers av organisatoriske og geografiske grenser. Samstundes er det mogleg for ei gruppe å snakke saman utan at andre brukarar får tilgang til informasjonen.

    Sjå filmen om korleis Nødnett fungerar. 

    Nødnett-infrastrukturen er bygd opp av ei rekke basestasjonar med radioantenner (radionett), overføringslinjer (transmisjonsnett) og sentrale nettverkskomponentar (kjernenett). 

  • Hvorfor velge Nødnett?

    Nødnett muliggjør effektiv og sikret kommunikasjon i og mellom ulike nød- og beredskapsorganisasjoner, på tvers av geografiske og organisatoriske grenser.

    Med Nødnett får man et avlyttingssikret samband med god talekvalitet, kapasitet og rask oppkobling.

    Nødnett har dekning på nær 100 % der folk bor og nær 80 % av Norge. Radioterminalene har sikkerhetsalarm og innebygget GPS for økt personellsikkerhet. 

    Les mer om Nødnett her. 

  • Kva gjer ein som brukar ved utfall i Nødnett?

    Som brukar er det viktig å gjere seg kjent med kva slags funksjonalitet som er i Nødnett.

    DSB anbefaler å øve regelmessig på all funksjonalitet i Nødnett og særleg på funksjonar ein kan ta i bruk ved bortfall av dekning:

    - Direktemodus (DMO) mellom radioterminaler som ikkje er i kontakt med Nødnett og som er geografisk nær kvarandre.

    - Repeater (DMO-Repeater) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i direktemodus over lengre geografiske avstandar. 

    - Gateway-modus (GW) muliggjør kommunikasjon mellom radioterminaler i DMO og radioterminaler og kontrollrom som er i kontakt med Nødnett 

    Brukarane må være kjend med reserveløysingar ein kan ta i bruk ved utfall i Nødnett.

    Les meir om bruk av direktemodus og gateway her.  

  • Kven har ansvaret for å få Nødnett opp att etter eit utfall?

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har det overordna ansvaret for Nødnett.

    Dagleg driftsoppfølging er satt ut til driftsoperatør Motorola. Dei har i samarbeid med underleverandørar av straum og transmisjon til Nødnett eit ansvar når Nødnett fell ut.

    Nødnett blir overvaka av ein døgnbemanna driftssentral, og det er landsdekkande beredskap med avtalar om feilretting med kort utrykningstid for bakkemannskap.

    Her kan du lese meir om drifta av Nødnett.  

  • Kven driftar Nødnett?

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eig Nødnett og har det overordna ansvaret for drifta. DSB har ein driftsavtale med Motorola Solutions som gjeld fram til 2026.

    Utstyret som knytte brukara opp mot Nødnett driftas av nødetatenes egne driftsorganisasjoner, hhv. Helsetjenestens driftsorganisasjon for helsetenesta, Politiets IKT-tjenester for politiet og Brukertjenestesenteret/Branns driftsorganisasjon for brannvesenet.

    Her kan du lese meir om dei mange aktørane som er involvert i drifta av Nødnett.

  • Hvilken rolle har Motorola i Nødnett?

    Motorola Solutions er hovedleverandøren av Nødnett til staten og har ansvaret for de daglige drifts- og operatøroppgavene i nettet.

    Sammen med lokal teknisk ekspertise og internasjonale TETRA-eksperter i Motorolasystemet, er de ansvarlig for at Nødnett er tilgjengelig i henhold til brukernes krav og behov. Det innebærer drift og vedlikehold av basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett, samt døgnkontinuerlig overvåking, retting av feil, konfigurering og optimalisering av nettet.

    Les mer om Motorola og deres rolle her.

  • Hva er BTS/BDO?

    BTS/BDO står for Brukertjenestesenter (BTS)/Branns Driftsorganisasjon (BDO), og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

    BTS/BDO drifter Nødnett-utstyr på 110-sentraler, samt programmerer radioterminaler til brannvesenet og andre brukere i Nødnett og er utstyrt med egen IT-arkitektur for enhver tid å kunne kvalitetssikre, drifte, administrere, overvåke, feilrette, oppgradere, utvikle og teste brannvesenets utstyr knyttet til Nødnett.

    BTS/BDO utfører teknisk feilhåndtering av kritiske feil 24 timer i døgnet. Installasjonen inkluderer egen serverpark med tilhørende IT-arkitektur for å kunne håndtere brukerstøtte, teknisk overvåkning og teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet.

    BTS/BDO er organisert under enheten Kunder og beredskap i avdeling for Nød- og beredskapskommunikasjon, og har avdelingskontor i Moss. 

    BTS/BDO har ansvar for:

    - Brukerstøtte og teknisk drift til radioterminaler
    - Drift av Nødnett-utstyr på 110-sentraler og andre kontrollrom
    - «Single point of contact» med leverandørens feilhåndteringssenter
    - Teknisk feilhåndtering 24 timer i døgnet på kritiske feil
    - Utvikling, bistand og test av ny funksjonalitet
    - Håndtering av situasjoner med manglende dekning
    - Kursing
    - Prosjektstøtte

    Les mer om BTS/BDO her. 

  • Hva er ISI?

    Nor-Swe ISI (Inter System Interface) er navnet på utviklingssamarbeidet mellom Norge og Sverige som forener Nødnett og Rakel (svenskenes nødnett).

    Sammenkoblingen av de to landenes nødnett gjør at brukere fra politi, brannvesen, helsetjenesten og andre aktører i begge land får mulighet å ta med seg radioterminalen ved innsats i nabolandet og kommunisere sømløst i felles talegrupper. 

    Norge og Sverige er de første landene i verden som kobler sammen sine TETRA-nett. Mange land i Europa har nødnett basert på TETRA-teknologi, men ingen av landene har frem til nå utviklet muligheten som ligger i teknologien til å kommunisere på tvers av landegrensene.

    Flere spørsmål og svar om ISI finner du her. 

  • Korleis er Nødnett kryptert?

    Tryggleik er spesielt viktig i Nødnett. Kommunikasjonen er sikra på fleire måtar, blant anna gjennom kryptering.

    Tidlegare var det mogleg å avlytte naudetatane sine samband, medan Nødnett er bygd for å sikre kommunikasjonen.

    All trafikk i nettet er kryptert mellom radioterminal og basestasjon, det vil sei i luftgrensesnittet. Det er også mogleg med ende-til-ende-kryptering. Då blir trafikken kryptert gjennom heile nettet, også i kjernenettet.

    I praksis gjer dette at ingen skal kunne tjuvlytte på kva brukerane seier i Nødnett. Det er berre godkjente brukarar som kan være en del av samtalen. 

  • Har Nødnett god nok kapasitet?

    Nødnett er dimensjonert til å gje god kapasitet både i dagleg operativ teneste og ved større ulukker og hendingar.

    Belastninga på kapasiteten blir kontinuerleg registrert. Dersom hendingar er planlagde eller varer lenge kan ein forsterke kapasiteten til dømes ved å setje inn ein mobil basestasjon. 

    Sjølv i eit område med stor kapasitet, vil ein i kritiske situasjonar med ekstraordinær trafikk erfare at Nødnett må brukast riktig og at prioriteringar må gjerast.

    Les meir om kapasiteten i Nødnett

  • Korleis er radiodekninga i Nødnett?

    Nødnett har:

    • Dekning på omlag 86 % av flatearealet i Fastlands-Noreg, noko som tilsvarar nær 100 % av befolkninga.
    • Dekning for handhaldne radioar langs riks- og fylkesvegar. 
    • Styrka dekning i 5 kilometer radius rundt alle brannstasjoner.
    • 100 % dekning for helikopter som flyg i høgde på om lag 5000 fot.
    • Dekning i over 320 tunnelar.
    • Det er i tillegg 7 mobile basestasjonar til bruk i til dømes fjellheimen, kor det typisk ikkje vil vere fast dekning.

    Det å sikre dekning er ein omfattande og tidkrevjande prosess. Det krev ikkje berre god planlegging, men også justeringar etter både målingar og erfaring med bruk av nettet. 

    Les meir om dekning i Nødnett. 

  • Korleis er innandørsdekninga i Nødnett?

    I tillegg til god utandørsdekning, som ligg til grunn for utbygginga av Nødnett, er signalstyrka i byar og tettstader forsterka for å auke sannsynlegheita for god innandørsdekning.

    Det er òg større feltstyrke innanfor ein radius av 5 kilometer rundt brannstasjonar.

    Garanti for innandørsdekning alle stader er ikkje mogleg, så trass i desse tiltaka vil brukarar av Nødnett kunne oppleve at ein inne i m.a. tung bygningsmasse og underjordiske anlegg ikkje vil ha dekning. Nokre stader blir det gjort spesielle tilpassingar i form av innandørsanlegg, og det er peika ut prioriterte objekt, t.d.: AMK-sentralar, akuttmottak, legevaktsentralar, politistasjonar og brannstasjonar.

    Les meir om innandørsdekning her. 

  • Kan stråling frå basestasjonar og radioar medføre fare?

    Forsking tyder på at stråling ikkje er farleg for menneske.

    Folkehelseinstituttet la fram rapporten «Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis» i august 2012. I rapporten, som er utarbeidd av ei ekspertgruppe, blir det konkludert med at det ikkje er vitskapeleg grunnlag for å seie at mobiltelefoner og anna sendeutstyr som overheld grenseverdiane gir helseskader.

     

    For å sikre ei heilskapleg og trygg forvaltning seier regjeringa at ekspertgruppa sine vurderingar skal leggast til grunn for vidare forvaltning på området.

    Les meir om stråling

  • Kven bruker Nødnett?

    Kjernebrukarane av Nødnett er dei tre nødetatane brann, politi og helse, men ei brei utnytting av Nødnett har vore eit hovudmål frå byrjinga av prosjektet.

    Ulike kriser krever ulike aktørar, og målet er at alle med eit nød- og beredskapsansvar skal være knytt til Nødnett i 2020. 

    Røde Kors, Norske Redningshunder, Tollvesenet og Vegvesenet er blant dei som brukar Nødnett. 

    Her finn du meir informasjon om kven som brukar Nødnett og korleis din organisasjon kan bli brukar

  • Kva kostar det å bruke Nødnett?

  • Kva reservestraum blir Nødnett bygd med?

    Nødnett har meir naudstraum enn dei vanlege mobilnetta, og naudstraumkapasiteten er betra samanlikna med det som opphavleg stod i kontrakten for Nødnett.

    Ingen basestasjonar i Nødnett har mindre enn 8 timar backup, medan 15 prosent av basestasjonane har 48 timar og 8 prosent har 20 timar naudstraum.

    Meir om robustheit i Nødnett. 

1.0.170.679