Lenke til hele rapporten nederst i saken.


– Tilbakemeldingene er gjennomgående positive, spesielt når det gjelder effektiv kommunikasjon og samhandling blant flere aktører, sier Cecilie Daae, direktør i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

 

I overkant av 5000 Nødnettbrukere fra ulike brukergrupper har svart på undersøkelsen, rundt 3000 fra politiet og brann- og redningsvesen, mens de resterende representerer frivillige organisasjoner og andre brukere av Nødnett som blant annet Tollvesenet. Over 70 prosent av respondentene svarte at de bruker Nødnett daglig eller ukentlig.

 

Et stort flertall svarer at de kommuniserer oftere og mer effektivt med samarbeidspartnere både i og utenfor egen organisasjon enn før innføringen av Nødnett. En av målsettingene med innføringen av Nødnett var nettopp å forbedre kommunikasjonen internt og på tvers av nød- og beredskapsaktører som samarbeider under hendelser.

 

– Dette viser at investeringen staten har gjort i Nødnett gir gevinster for både brukerne og befolkningen. Vi er glade for at brukerne synes det er positivt at de har gått over til Nødnett, sier Daae.

 

Resultatene viser også at det å inkludere brukere utover nødetatene har gitt en samvirkeeffekt.

 

– Dette vil vi fortsette å bygge på. Blant annet vil vi gi nød- og beredskapsaktører i hele landet tilbud om å ta i bruk Nødnett innen utgangen av 2018, sier Daae.

 

Positive effekter og forbedringspotensial

Målene med brukerundersøkelsen var både å kartlegge effekten av innføre Nødnett samt å avdekkeforbedringspotensial.

 

– Vi arbeider hver dag for at brukerne skal ha tilgang til et sikkert og robust Nødnett, sier Daae.

 

Selv om brukerne generelt er fornøyde med dekningen i Nødnett, viser undersøkelsen at det er forbedringspotensial i enkelte geografiske områder. I tillegg viser undersøkelsen at lydkvalitet for brannmenn som bruker Nødnett-utstyr i hjelm er noe som kan utbedres.

 

– Tilbakemeldingene vi har fått fra brukerne gjennom undersøkelsen er nyttige og noe vi vil ta med oss i det videre arbeidet med Nødnett, forsikrer Daae.

 

 

Egen undersøkelse i helsetjenesten

Helsetjenesten har gjennomført en egen undersøkelse i parallell (åpner i nytt vindu). Også denne og viser at nødnettbrukerne er svært fornøyde med det nye nettet og kommunikasjonsutstyret, og at man langt på vei har oppnådd målsettingene med innføring av nødnett i helsetjenesten. Samtidig viser resultatene også her et potensial for forbedring på noen områder.

 

Undersøkelsen viser at det er stor forskjell mellom målgruppene, hvor akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) og ambulansepersonell er alltid tilgjengelig i nødnett, mens for legevaktslege i vakt, spesialistkompetanse i somatisk sykehus og psykisk helse er det rom for forbedring.

 

Brukerne mener at samhandlingen i helsetjenesten er styrket etter innføring av nødnett, men det er variasjoner mellom målgruppene. Tilsvarende resultater vises for samvirket mellom helsetjenesten og de andre nødetatene.

 

Mange av brukerne rapporterte at de foretrekker å bruke mobiltelefon pga. dårlig talekvalitet og problemer med dekning. Nødnett fungerer best i forbindelse med utalarmering, mens mange bruker mobiltelefon i en-til-en-samtaler og konferering med sykehus og legevakt.

 

Større satsing på kontinuerlig opplæring, trening og forbedring av talekvaliteten i nødnett vil kunne redusere bruk av mobiltelefon i situasjonene hvor det forutsettes at kommunikasjonen skjer i det lukkede og avlyttingssikrede nødnettet.

 

Alle nødnettbrukerne i de geografiske ansvarsområdene for de 11 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) fikk tilsendt spørreskjema og 3670 personer svarte på undersøkelsen.